Hva betyr IQ-poengsummen min? Slik leser du IQ-resultatet

Hva du ser i resultatet ditt

Når du er ferdig med testen på dette nettstedet, viser det gratis resultatet ditt:

• den estimerte IQ-poengsummen din;
• et nivå på skalaen, for eksempel «Gjennomsnittlig (høyt)»;
• den estimerte persentilen din på den foreløpige skalaen for aldersgruppen din;
• en markør på en referansekurve med sentrum 100;
• den kognitive tittelen din, vist som profiltittel, med en beskrivelse på én linje.

Den detaljerte rapporten legger til et foreløpig modellintervall rundt poengsummen og estimerte poengsummer for de fire testområdene: mønsterresonnering, romforståelse, tallresonnering og rask visuell matching. Avsnittene nedenfor går gjennom hver del etter tur.

Trinn 1: Plasser poengsummen din på skalaen

En IQ-poengsum har ingen betydning alene. Den gir bare mening som en posisjon på en skala, og skalaen har to ankerpunkter. Sentrum er 100. Avstandsenheten er standardavviket, som er 15 poeng. En poengsum på 115 ligger ett standardavvik over sentrum, 130 ligger to over, og 85 ligger ett under.

Nettstedet deler skalaen inn i seks nivåer, og den detaljerte rapporten setter dem opp i en tabell. Den siste kolonnen viser hvor stor del av en normalkurve som faller innenfor hvert nivå. Disse andelene er en egenskap ved selve kurven, ikke en opptelling av virkelige personer som har tatt testen.

To ting er verdt å vite om nivånavn. For det første varierer de mellom tester: mange kliniske tester kaller for eksempel hele båndet fra 90 til 109 «gjennomsnittlig». Et nivånavn er en praktisk betegnelse på en strekning av skalaen, ikke et eget funn. For det andre viser nettstedet poengsummer fra 55 til 145. Dette er grenser for visningen, ikke grenser for evner. Langt ute i halene har enhver kort test få spørsmål som kan skille folk fra hverandre, så et svært ekstremt tall ville se mer presist ut enn det egentlig er.

Trinn 2: Les persentilen riktig

En persentil forteller hvor stor andel av referansekurven som ligger under poengsummen din. Her er noen referansepunkter på skalaen med 100 og 15:

• 85 tilsvarer omtrent den 16. persentilen;
• 100 er den 50. persentilen;
• 110 tilsvarer omtrent den 75. persentilen;
• 115 tilsvarer omtrent den 84. persentilen;
• 130 tilsvarer omtrent den 98. persentilen.

To vanlige forvekslinger er verdt å unngå.

En persentil er ikke en prosentandel riktige svar. Hvis resultatet ditt viser den 75. persentilen, betyr ikke det at du svarte riktig på 75 % av spørsmålene. Det er en posisjon på kurven, ikke en karakter av 100.

Persentiler strekkes ut i midten og presses sammen i endene. Fordi mesteparten av kurven ligger nær sentrum, flytter noen få poeng der persentilen mye. Å gå fra 100 til 105 flytter deg fra den 50. til omtrent den 63. persentilen. Å gå fra 130 til 135 flytter deg bare fra omtrent den 98. til den 99. En liten endring i poengsum nær midten kan altså se dramatisk ut målt i persentiler uten å bety stort.

På dette nettstedet er det ett punkt til å ha i bakhodet. Persentilen beregnes fra den foreløpige modellskalaen for aldersgruppen din. Den er ikke din observerte rangering i et representativt befolkningsutvalg. Den leses best som «der denne poengsummen ligger på modellens kurve», ikke som «andelen mennesker jeg gjorde det bedre enn».

Trinn 3: Se på intervallet som en del av resultatet

Ingen test måler noen perfekt. Hver poengsum inneholder en viss målefeil: et annet sett med spørsmål, en bedre natts søvn eller en heldig gjetning ville ha dyttet den litt opp eller ned. Faglige retningslinjer for testing, som Standards for Educational and Psychological Testing, forventer at grundige tester oppgir hvor presise poengsummene deres er, og den vanlige måten å gjøre det på er et intervall rundt poengsummen.

Den detaljerte rapporten på dette nettstedet viser poengsummen din med et foreløpig modellintervall, skrevet som to tall, for eksempel 101–123. Dette intervallet gjenspeiler usikkerheten i den nåværende poengmodellen. Det anslår ikke hvor mye poengsummen din ville variere fra dag til dag, og det omfatter ikke alle kilder til målefeil, som enheten din, omgivelsene dine eller hvor opplagt du var. Den reelle usikkerheten er derfor, om noe, større enn intervallet antyder.

Slik bruker du det:

• Les hele intervallet som resultatet ditt. Den enkelte poengsummen er midten av estimatet, ikke et mer «sant» tall enn nabotallene.
• Sammenlign intervaller, ikke punkter. Hvis poengsummen din og en venns poengsum har overlappende intervaller, går forskjellen mellom dere ikke tydelig frem av denne testen.
• Ikke regn med at en ny test havner på samme tall. Intervallet er ikke en prognose for neste poengsum, og øving og forholdene den dagen gir sin egen variasjon.

Hvorfor to IQ-tester kan gi deg ulike tall

Det er vanlig å ta to tester og få to merkbart forskjellige poengsummer. Det er sjelden et tegn på at én av testene ikke fungerer. Flere helt vanlige årsaker legger seg oppå hverandre:

1. Ulike oppgaver. En bildebasert test som denne utelater ordforråd og allmennkunnskap, mens mange andre tester legger stor vekt på dem. Hvis styrkene dine er verbale, kan en ikke-verbal test plassere deg annerledes, og omvendt.
2. Ulike referansegrupper. Hver test sammenligner deg med sin egen referansegruppe eller modell. Gjennomsnittlig prestasjon på IQ-tester har forskjøvet seg gjennom tiårene, et mønster som kalles Flynn-effekten, og en metaanalyse som spenner over et århundre fant at økningen varierer med typen evne og har avtatt de siste tiårene. Skalaer som er laget til ulike tider eller på ulike måter, trenger ikke å stemme overens.
3. Målefeil på begge sider. Hver poengsum har sitt eget intervall. To intervaller kan lett ligge flere poeng fra hverandre ved en tilfeldighet.
4. Øving. Den andre testen drar nytte av den første. En metaanalyse av gjentatt testing fant at poengsummene steg med et justert gjennomsnitt på omtrent en firedel av et standardavvik ved et nytt forsøk, omtrent 4 IQ-poeng.
5. Forhold. Tid på døgnet, tretthet, støy, skjermstørrelse og tidsregler varierer alle fra gang til gang.

Selv nøye standardiserte kliniske tester er mer uenige enn de fleste tror. I en studie av profesjonelle intelligenstestbatterier gitt til barn i skolealder og universitetsstudenter anslo Randy Floyd og kolleger at omtrent én av fire personer ville fått en IQ som var mer enn 10 poeng høyere eller lavere på et annet testbatteri. Mellom tester på nett som er laget på ulike måter, bør du regne med minst like stor variasjon.

Hvis du vil ta testen på dette nettstedet på nytt, er anbefalingen å vente omtrent 30 dager. Gjentar du lignende oppgaver kort tid etter, blir det nye resultatet mindre meningsfullt.

Hva den kognitive tittelen betyr på dette nettstedet

Hvert resultat her kommer med en kognitiv tittel. Det er en kort merkelapp som er lett å dele, og som beskriver formen på poengmønsteret ditt. Det finnes fem:

• Mønsterløser: mønsterresonneringen din skiller seg ut.
• Romlig navigatør: romforståelsen din skiller seg ut.
• Tallutforsker: tallresonneringen din skiller seg ut.
• Rask observatør: den raske visuelle matchingen din skiller seg ut.
• Balansert tenker: profilen din er jevn på tvers av de målte områdene.

Tittelen angir testområdet der den estimerte poengsummen din var høyest i denne økten. Når de fire områdepoengsummene dine ligger nær hverandre, skiller ikke noe område seg ut, og du får Balansert tenker i stedet. For barn i alderen 4 til 8 år, som tar testen med en voksen, har tittelen samme navn, og beskrivelsen på én linje er rettet til forelderen.

Det er nyttig å være tydelig på hva tittelen ikke er:

• Den er ikke et nivå. Den sier ingenting om hvor høy eller lav den samlede poengsummen din er. To personer med svært ulike samlede poengsummer kan ha samme tittel.
• Den er ikke en personlighetstype. Den beskriver hvilken type oppgave som gikk best i denne testen, ikke hvem du er.
• Den er ikke permanent. Hvis to av områdene dine lå nær hverandre, kan en ny test lett gi deg en annen tittel.

Se på den som en vennlig overskrift for profilen din: noe å dele og snakke om, med detaljene under.

Slik leser du områdeprofilen din

Den detaljerte rapporten viser en estimert poengsum for hvert av de fire testområdene på den samme skalaen (55–145), med en modellpersentil for hvert område, området med høyest poengsum og området med mest rom for vekst, og forskjellen mellom dem.

Profiler er interessante, og de er også den delen av et resultat som det er lettest å overtolke. Hver områdepoengsum bygger på langt færre spørsmål enn den samlede poengsummen din, så den er mindre presis. Forskning på profesjonelle tester maner til samme forsiktighet. En gjennomgang av kognitiv profilanalyse i skolepsykologien beskriver langvarige betenkeligheter ved å basere beslutninger på styrker og svakheter i poengprofiler. En faktoranalytisk studie av en stor test for barn fant at den generelle faktoren sto for det meste av det deltestene hadde felles, mens de separate evneindeksene tilførte forholdsvis lite på egen hånd.

Noen praktiske regler følger av dette:

• Se etter store, tydelige forskjeller. En forskjell på noen få poeng mellom to områder kan rett og slett gjenspeile de bestemte spørsmålene du fikk.
• Husk hva hvert område innebærer. Rask visuell matching handler om hastighet, så det er det området som lettest påvirkes av tretthet, en ukjent enhet eller en treg mus.
• Sjekk det mot hverdagen. Hvis romforståelsen din skiller seg ut og du alltid har vært flink med kart og flatpakkede møbler, er mønsteret mer overbevisende. Hvis det overrasker deg, så ta det med en klype salt.
• Bruk det til øving, ikke til merkelapper. Tipsene og aktivitetene i rapporten er en måte å trene hver type tenkning på, ikke bevis på en fast styrke eller svakhet.

Som rapporten selv formulerer det: forskjeller mellom områder beskriver dette oppgavesettet, ikke en fast grense eller egenskap.

Et gjennomgått eksempel

Tenk deg et resultat som lyder slik: estimert IQ 112, nivå «Gjennomsnittlig (høyt)», estimert persentil 79, kognitiv tittel «Romlig navigatør», og i den detaljerte rapporten et foreløpig modellintervall på 101–123.

Slik kan det leses på en fornuftig måte. På denne testen lå prestasjonen litt under ett standardavvik over sentrum av den foreløpige skalaen. Tar man høyde for modellusikkerheten, strekker estimatet seg fra omtrent sentrum til godt inn i nivået «Høyt», så «et sted over midten» er den ærlige oppsummeringen. Den 79. persentilen er en posisjon på modellens kurve, ikke en rangering mot virkelige mennesker. Tittelen sier at romforståelse var det sterkeste området denne gangen, og områdepoengsummene vil vise om forspranget er stort eller bare noen få poeng. Hvis denne personen tar testen igjen en måned senere og får 106 eller 118, har ingenting gått galt: forskjeller av den størrelsen mellom to gjennomføringer er helt vanlige.

Hva resultatet ditt ikke kan fortelle deg

Resultatet ditt er et estimat for underholdning og selvinnsikt. Det er ikke en klinisk diagnose, og det bør ikke brukes til skoleplassering, ansettelse eller andre beslutninger med mye på spill. Det kan ikke fortelle deg om du eller barnet ditt har lærevansker, er særlig evnerik i noen formell forstand eller har en medisinsk tilstand. Slike spørsmål hører hjemme hos en kvalifisert fagperson, for eksempel en psykolog eller en lege, som kan vurdere dem ordentlig.

Det resultatet ditt kan gjøre, er å gi deg et klart og ærlig bilde av hvordan du håndterte fire typer bildebasert resonnering ved én anledning, med nok kontekst til å lese det godt. Hvis du vil se hvordan skalaen og intervallet beregnes, finner du det på metodesiden. Bakgrunnen for selve skalaen finner du i Hva er IQ?, som tar for seg hvor poengsummen kommer fra og hva den utelater.